Scan barcode
peroyvind's review against another edition
2.0
Rolig, koselig, trist. Likte ikkje denne så godt som dei andre. Til å vere avslutningen på ein så god bokserie så var den litt for enkel, og altfor lite gravende (i Jarle) for min smak. Grei bok å lese, ganske lett å komme seg gjennom. Har du lest dei fire før så må du lese denne og.
anderskoehl's review
emotional
reflective
slow-paced
- Plot- or character-driven? Character
- Strong character development? Yes
- Loveable characters? It's complicated
- Diverse cast of characters? No
- Flaws of characters a main focus? Yes
2.0
Den desidert svakeste av romanene om Jarle Klepp. Den retroaktive handlingen om å legge til en ny karakter, Jarle’s eldre bror, som aldri har blitt nevnt før føles veldig merkelig og undergraver litt av handlingen i de tidligere bøkene, spesielt Kompani Orheim. Når da hele boken baserer seg på en avsløring om en karakter som ikke finnes før denne boken, gjør det at den emosjonelle-punchen, som det hadde vært om det hadde vært en karakter som vi hadde kjent til, ikke lander i det hele tatt, og gjør hele boken egentlig unødvendig. Det er tydelig at boken kom som en ettertanke etter at Renberg hadde skrevet de andre bøkene, og det er synd, fordi handlingen her ødelegger for resten av bøkene i serien
othelieae's review
4.0
I have always hated Jarle Klepp(the protagonist), ever since I read "Mannen som elsket Yngve", but especially in "Pixley Mapogo". This book shows a different side of Jarle, he is more experienced, more grown up- he understands that he has made many mistakes and there are many things he does not understand. Also, the parent-child relationship is explored both from a parent's perspective (Jarle) and from a child's perspective(also Jarle, and his relationship with his dfather). To sum it up.. it is a very touching book. I don't even hate Jarle Klepp anymore, I just think he's a bit stupid. Thoug, anyone can be stupid.
andreaeggoy's review against another edition
dark
emotional
reflective
sad
slow-paced
- Plot- or character-driven? Character
- Strong character development? Yes
- Loveable characters? Yes
- Diverse cast of characters? No
- Flaws of characters a main focus? Yes
4.5
refleksvest's review
4.0
Alle de fem bøkene i serien om Jarle Klepp er gode, de har et godt språk og karakterene er troverdige. Som serie er derimot bøkene forvirrende og tilsynelatende selvmotsigende og usammenhengende. Jarle går fra kompleks og interessant ungdom i de fantastiske bok 1 og 2, via surrete og grunn 25-årig student i den enkle og lette bok 3, til Erlend Loe-absurd middelaldrende 35-åring i den snodige og drømmeaktige bok 4, til igjen å bli et reflektert individ i bok 5, der den 38-år gamle Jarle minner mest om en bakoverskuende 60-åring. Skrivestilen til Renberg er like springende og inkonsekvent. «Dette er mine gamle dager» har kanskje mest til felles med seriøsiteten til de to første bøkene, selv om Lars Saabye Christensen-pastisjen blir i overkant påtrengende. Det mest forvirrende med denne boka er avsløringene av hendelser fra Jarles ungdom, som virker lite sannsynlige når man tar fram de tidligere bøkene i serien på nytt. Det virker fryktelig merkelig at Jarle skulle ha en ti år eldre bror som ikke var nevnt med et ord i de to første bøkene. Enda snodigere er det at Terje, Jarle, og denne ukjente broren med kjæreste hadde vært på en skjebnesvanger tur på Hardangervidda bare 4 år før Terje, Sara og Jarle dro på en ny og like skjebnesvanger tur samme sted, uten at denne første turen nevnes med et ord i «Kompani Orheim». Det virker lite troverdig at «Pixley Mapogo» avslutter med at Jarle i 2007 håper på at han en dag skal få ligge med Ine, når bok 5 avslører at han på denne tida var lykkelig gift med Iselin, og dessuten hadde to barn med henne, uten at andre barn enn Lotte nevnes. Til slutt roter Renberg det med årstall: i følge «Kompani Orheim» døde Terje i 1996, mens i denne boka er det 1998 som er dødsåret. Det er også litt på kanten å si at Jarle våren 2010 har arbeida flere år som lærer, når han i «Pixley Mapogo» var journalist i august 2007. Hovedinnvendingen min til boka er med andre ord den samme som jeg hadde hatt mot de to foregående bøkene: den passer dårlig inn i Jarle Klepp-universet og for mye av det som fortelles klarer jeg ikke å få til å gå i hop med det som er fortalt tidligere. Klarer jeg å se på boka som en frittstående bok syns jeg den en gripende og sterk fortelling som er nydelig skrevet, så jeg må nesten være litt raus med stjernene.
fredrikke's review
2.0
i have really liked the other books in this series, but this book was just too focused on jarles dad, which all the other books do too. so i think the topic of jarle's dad is quite exhausted. i liked some bits of the book, but not enough for it to outweigh the fact that this book is basically about jarles dad, again.
More...