Reviews

Serotonin by Michel Houellebecq

Only show reviews with written explanations

killedshini's review against another edition

2.0

Yet another Houllebecq's book about frustrated, alienated, and depressed asshole trapped in saudade and hauntology fueled desire. Of course, the book overflows with sex, sexism, beaches, and other motifs so typical for the author. It would have been revolting if only it weren't so boring, banal, and shallow. Houellebecq's attempt to diagnose contemporary Western society feels more and more feeble with every new book. On the other hand, from the leftist point of view, I agree with the overall critique of the late capitalist tendency to destroy the traditional way of life, leading to millions of depressed people longing for cottage-core life. But for Houllebecq, it all results in some doomer acceptance with the hint of irony towards things that for him represent these tendencies - political correctness, globalization, etc. - to quote the subheading of [a:Mark Fisher|956173|Mark Fisher|https://images.gr-assets.com/authors/1485275334p2/956173.jpg]'s Capitalist realism: "There's no alternative". What Houllebecq accents as a process that makes such condition tolerable is love, many praised Serotonin for "postmodern romanticism." Again, this echoes some ideas by [a:Žižek, Slavoj|20038086|Žižek, Slavoj|https://s.gr-assets.com/assets/nophoto/user/u_50x66-632230dc9882b4352d753eedf9396530.png] or [a:Srećko Horvat|3484691|Srećko Horvat|https://images.gr-assets.com/authors/1492646895p2/3484691.jpg]. But all his accents, ideas, and diagnoses lack depth and inventiveness and fail to inspire anything. The main character, as always Houllebecq's author surrogate, is still quite authentic in his dullness and reactionism, so if you really want "another Houllebecq's book," you will enjoy reading it, maybe a lot, but otherwise I would rather recommend (re)reading [b:The Elementary Particles|58314|The Elementary Particles|Michel Houellebecq|https://i.gr-assets.com/images/S/compressed.photo.goodreads.com/books/1604164454l/58314._SY75_.jpg|2595873].

acmarinho3's review against another edition

Go to review page

4.0

Um livro narrado na primeira pessoa por um homem que toma Captorix, um anti-depressivo que "não cria, nem transforma; interpreta. Torna passageiro o que era definitivo; contingente o que era inevitável. Proporciona uma nova interpretação da vida: menos rica, mais artificial e impregnada de uma certa rigidez". Sinto que esta descrição da medicação se adequa na perfeição ao livro. A sua leitura incomóda, faz-nos sentir um aperto no peito, faz-nos sentir pesados. É uma leitura madura, crua e dura ("impregnada de uma certa rigidez"), mas que vale a pena.

annikenmarijke's review against another edition

Go to review page

5.0

Jeg er mektig imponert over Serotonin. Snakk om knusende dom over generasjon X! Får meg til å skamme meg litt over å være en dem av den.

Med kynisme og nihilisme som virkemiddel, maler Houellebecq bilde av livets meningsløshet. Vi trer inn i en verden hvor ingen har mot eller utholdenhet til å ta vare på noe som er fint eller kjempe for det som betyr noe i livet.

De fleste av karakterene (med et par unntak), forgår i sin egen grådighet, fråtsing og perversjon. Houellebecq beskriver et samfunn der systematisk troløshet, dyreporno, industrielt landbruk, overgrep mot barn får herje fritt. Og det er det europeiske samfunnet han beskriver, vår verdens dekadens. Menneskeheten og samfunnets mørkeste sider trer frem for og blir delvis skapt av karakterer som mangler mot og ryggrad til å ta opp kampen mot alt som er feil. Overmakten, den massive tyngden av kynisk utnyttelse er for stor.

Vanligvis er jeg veldig skeptisk til kynisme - også i kunsten, også som ironi. I denne boka fungerer det derimot akkurat sånn som et virkemiddel kan på sitt beste!

Så selv om hovedpersonen, Florence snarere forgår i sine egne lette løsninger enn å kjempe for det som er fint, er hans hunger etter kjærlighet og mening skikkelig rørende. Merkelig at en så mørk historie kan gi håp også. Kanskje er det fordi Houellebecq side om side med alt som er galt også setter fingeren på det som kunne vært fint og at kjærlighet, mot og utholdenhet er hva vi mennesker så ofte mangler for å kunne leve gode liv.