A review by solstraalen
Wittgenstein's Nephew by Thomas Bernhard

3.0

«Fra benken iakttok jeg ekornene som overalt i den kjempemessige, herfra nærmest endeløse parken klatret opp og ned i trærne som så ut til å ha en eneste lidenskap: de snappet til seg papirlommetørklærne som de lungesyke pasientene hadde kastet fra seg overalt på bakken og raste opp i trærne med dem. Overalt løp de med papirlommetørklærne i munnen, i alle retninger, helt til man i skumringen bare kunne se papirlommetørklærne som hvite punkter som fór frem og tilbake. Jeg satt der og nøt dette synet som jeg naturlig nok knyttet mine tanker til.»