A review by kimmeham
Dei sju dørene by Agnes Ravatn

5.0

«Dei sju dørene» er en annerledes krimhistorie. Vi følger ikke en alkoholisert (privat-) etterforsker som ennå ikke har tatt innover seg ideene fra #MeToo-bevegelsen, men ganske enkelt en professor i litteraturvitenskap med litt for mye fritid. Her er det med andre ord definitivt ikke vanlige folks tur.

Plotet er så smart at jeg vil si minst mulig om det. Ravatn kaster leseren inn i en tombola av klassisk gresk litteratur, psykologiske teorier, klassisk musikk, frempek, villspor og plot-twister og kjører den så lenge at du får verdensbildet ditt snudd på hodet et par – tre ganger før hun er ferdig med deg. Her tror jeg kanskje noen vil mene at det er litt for mye konfekt på kaken, men hey – jeg elsker konfekt, så dette går rett i grisen.

Nevnte jeg at handlingen er (delvis) lagt til sjølveste Landås i Bergen? Birkeveien kommer aldri til å bli like vakker som i prosaen til Ravatn (det skal vel strengt tatt ikke så mye til). At også en kontroversiell bybane-utbygging ligger latent i historien, gjør at jeg har «ramme» på Bergen-bingoen før jeg har kommet halvveis ut i romanen.

Det eneste dumme med «Dei sju dørene» er at jeg ikke leste den i påsken. Blant årets beste leseopplevelser til nå.