Scan barcode
A review by annikenmarijke
All's Well by Mona Awad
4.0
En fascinerende bok med et tema som virkelig treffer meg - smerte. Miranda har fått ødelagt livet, karrieren og relasjonene sine av kronisk smerte, men hun jobber fortsatt med Shakespeare.
Når vi møter henne er hun et pilleavhengig vrak som har slitt ut alle sympatier hos folk rundt seg og knapt takler å holde seg i jobb. En gang var hun skuespiller, gift med drømmemannen og hadde håp om en lysende karriere. Nå er hun skilt og klamrer seg til en jobb som dramalærer for studenter hun verken kjenner eller anerkjenner med kolleger som forakter henne. Hun ønsker å sette opp All’s well that enda well, mens studentene oponerer og vil spille Macbeth.
Så endrer ting seg. Helse, relasjoner og støtte endrer seg drastisk og magisk for Miranda. Klarer hun å utnytte den nye sjansen hun har fått?
Min utfordring med denne boka som ellers treffer så godt, er karakteriseringen Miranda. Når vi møter henne er hun dypt usympatisk og hennes indre monolog er vondord om alle rundt seg. Det er egentlig ikke så rart at hun er der, for hun har det virkelig vondt. Det som irriterer meg utover i historien, er at alle endringer for henne skjer ved magi. Hun tar aldri et oppgjør med holdningene sine, men fortsetter på samme retning. Går fra å være en som blir såret til å bli en som sårer andre.
Så meget treffende temaer: Shakespeare, teater, et liv som er helt ødelagt av smerte, mistro fra folk rundt seg. Men gjennomføringen var litt så der og surrealismen ble i sterkeste laget.
Når vi møter henne er hun et pilleavhengig vrak som har slitt ut alle sympatier hos folk rundt seg og knapt takler å holde seg i jobb. En gang var hun skuespiller, gift med drømmemannen og hadde håp om en lysende karriere. Nå er hun skilt og klamrer seg til en jobb som dramalærer for studenter hun verken kjenner eller anerkjenner med kolleger som forakter henne. Hun ønsker å sette opp All’s well that enda well, mens studentene oponerer og vil spille Macbeth.
Så endrer ting seg. Helse, relasjoner og støtte endrer seg drastisk og magisk for Miranda. Klarer hun å utnytte den nye sjansen hun har fått?
Min utfordring med denne boka som ellers treffer så godt, er karakteriseringen Miranda. Når vi møter henne er hun dypt usympatisk og hennes indre monolog er vondord om alle rundt seg. Det er egentlig ikke så rart at hun er der, for hun har det virkelig vondt. Det som irriterer meg utover i historien, er at alle endringer for henne skjer ved magi. Hun tar aldri et oppgjør med holdningene sine, men fortsetter på samme retning. Går fra å være en som blir såret til å bli en som sårer andre.
Så meget treffende temaer: Shakespeare, teater, et liv som er helt ødelagt av smerte, mistro fra folk rundt seg. Men gjennomføringen var litt så der og surrealismen ble i sterkeste laget.