j4sythe_1's review against another edition
challenging
dark
emotional
hopeful
mysterious
reflective
slow-paced
- Plot- or character-driven? Character
- Strong character development? Yes
- Loveable characters? Yes
- Diverse cast of characters? No
- Flaws of characters a main focus? Yes
5.0
ichirofakename's review against another edition
The stream-of-conscious prose did not grip me, nor the protagonist. I recommend instead Lucy Ellmann's Ducks, Newburyport. Spectacular.
kimmeham's review against another edition
5.0
At jeg skulle ende opp med fem stjerner virket ganske fjernt da jeg måtte starte lesingen av boken på nytt igjen etter 30–40 sider, og det oppsummerer vel at Septologien er ganske hard materie å komme seg gjennom for førstegangsreisende. Nynorsken er tuuung, det er ingen punktum (!) og Jon Fosse gjør alt han kan for å gjøre karakteruniverset uoversiktlig for leseren ved å kalle tre av fire hovedkarakterer for henholdsvis Asle, Asle og Ales. For variasjonens skyld heter fjerdemann Åsleik.
Men når man bare kommer inn i flyten som Fosse vil ha deg lullet inn i, er dette med god margin den beste leseopplevelsen jeg har hatt så langt i år. Boksidene flyter forbi, og det dramatiske døgnet til Asle er oppslukende, til tross for at det ikke akkurat går i Nesbø-tempo.
Den beste sammenligningen jeg kan komme opp med, er til ambient-musikk som Sondre Lerche nevner i «Alle sangene handler om deg». Handlingen er tidvis nesten helt stillestående, med gjentakelser med bare noen små variasjoner over 5–6 sider. Likevel er det noe ubestemmelig i måten Fosse skriver på som gjør dette helt vilt bra. Dessuten legges det ut rikelig med antydninger som lar leseren spekulere i hva som ligger mellom linjene, noe som gjør at romanen lever videre etter at du har lagt den fra deg. Stor litteratur, rett og slett.
Men når man bare kommer inn i flyten som Fosse vil ha deg lullet inn i, er dette med god margin den beste leseopplevelsen jeg har hatt så langt i år. Boksidene flyter forbi, og det dramatiske døgnet til Asle er oppslukende, til tross for at det ikke akkurat går i Nesbø-tempo.
Den beste sammenligningen jeg kan komme opp med, er til ambient-musikk som Sondre Lerche nevner i «Alle sangene handler om deg». Handlingen er tidvis nesten helt stillestående, med gjentakelser med bare noen små variasjoner over 5–6 sider. Likevel er det noe ubestemmelig i måten Fosse skriver på som gjør dette helt vilt bra. Dessuten legges det ut rikelig med antydninger som lar leseren spekulere i hva som ligger mellom linjene, noe som gjør at romanen lever videre etter at du har lagt den fra deg. Stor litteratur, rett og slett.
nickel_is_neat's review against another edition
emotional
reflective
slow-paced
- Plot- or character-driven? Character
- Strong character development? No
- Loveable characters? Yes
- Diverse cast of characters? No
- Flaws of characters a main focus? No
4.0
weaverh's review against another edition
challenging
emotional
reflective
tense
medium-paced
- Plot- or character-driven? Character
- Strong character development? Yes
- Loveable characters? It's complicated
- Diverse cast of characters? It's complicated
- Flaws of characters a main focus? Yes
4.5
karabeta's review against another edition
emotional
reflective
sad
slow-paced
- Plot- or character-driven? Character
- Strong character development? No
- Loveable characters? Yes
- Diverse cast of characters? N/A
- Flaws of characters a main focus? No
4.5
outtiegw's review against another edition
challenging
emotional
inspiring
mysterious
slow-paced
- Plot- or character-driven? Character
- Strong character development? It's complicated
- Loveable characters? Yes
- Diverse cast of characters? It's complicated
- Flaws of characters a main focus? Yes
5.0
bookishjess02's review against another edition
3.5
John Williams’ Stoner meets Lucy Ellman’s Ducks, Newburyport. That’s the best way I can describe the writing style. The contemplative vibe works for me, but it being written as one run-on sentence (which continues in the other two volumes) not so much. Asle’s present and past go back and forth gracefully in the novel. There is also a doppelgänger of him (though not as successful), and I’m curious to see at what point in their history their lives diverge.