Scan barcode
acmarinho3's review
4.0
Um livro narrado na primeira pessoa por um homem que toma Captorix, um anti-depressivo que "não cria, nem transforma; interpreta. Torna passageiro o que era definitivo; contingente o que era inevitável. Proporciona uma nova interpretação da vida: menos rica, mais artificial e impregnada de uma certa rigidez". Sinto que esta descrição da medicação se adequa na perfeição ao livro. A sua leitura incomóda, faz-nos sentir um aperto no peito, faz-nos sentir pesados. É uma leitura madura, crua e dura ("impregnada de uma certa rigidez"), mas que vale a pena.
annikenmarijke's review against another edition
5.0
Jeg er mektig imponert over Serotonin. Snakk om knusende dom over generasjon X! Får meg til å skamme meg litt over å være en dem av den.
Med kynisme og nihilisme som virkemiddel, maler Houellebecq bilde av livets meningsløshet. Vi trer inn i en verden hvor ingen har mot eller utholdenhet til å ta vare på noe som er fint eller kjempe for det som betyr noe i livet.
De fleste av karakterene (med et par unntak), forgår i sin egen grådighet, fråtsing og perversjon. Houellebecq beskriver et samfunn der systematisk troløshet, dyreporno, industrielt landbruk, overgrep mot barn får herje fritt. Og det er det europeiske samfunnet han beskriver, vår verdens dekadens. Menneskeheten og samfunnets mørkeste sider trer frem for og blir delvis skapt av karakterer som mangler mot og ryggrad til å ta opp kampen mot alt som er feil. Overmakten, den massive tyngden av kynisk utnyttelse er for stor.
Vanligvis er jeg veldig skeptisk til kynisme - også i kunsten, også som ironi. I denne boka fungerer det derimot akkurat sånn som et virkemiddel kan på sitt beste!
Så selv om hovedpersonen, Florence snarere forgår i sine egne lette løsninger enn å kjempe for det som er fint, er hans hunger etter kjærlighet og mening skikkelig rørende. Merkelig at en så mørk historie kan gi håp også. Kanskje er det fordi Houellebecq side om side med alt som er galt også setter fingeren på det som kunne vært fint og at kjærlighet, mot og utholdenhet er hva vi mennesker så ofte mangler for å kunne leve gode liv.
Med kynisme og nihilisme som virkemiddel, maler Houellebecq bilde av livets meningsløshet. Vi trer inn i en verden hvor ingen har mot eller utholdenhet til å ta vare på noe som er fint eller kjempe for det som betyr noe i livet.
De fleste av karakterene (med et par unntak), forgår i sin egen grådighet, fråtsing og perversjon. Houellebecq beskriver et samfunn der systematisk troløshet, dyreporno, industrielt landbruk, overgrep mot barn får herje fritt. Og det er det europeiske samfunnet han beskriver, vår verdens dekadens. Menneskeheten og samfunnets mørkeste sider trer frem for og blir delvis skapt av karakterer som mangler mot og ryggrad til å ta opp kampen mot alt som er feil. Overmakten, den massive tyngden av kynisk utnyttelse er for stor.
Vanligvis er jeg veldig skeptisk til kynisme - også i kunsten, også som ironi. I denne boka fungerer det derimot akkurat sånn som et virkemiddel kan på sitt beste!
Så selv om hovedpersonen, Florence snarere forgår i sine egne lette løsninger enn å kjempe for det som er fint, er hans hunger etter kjærlighet og mening skikkelig rørende. Merkelig at en så mørk historie kan gi håp også. Kanskje er det fordi Houellebecq side om side med alt som er galt også setter fingeren på det som kunne vært fint og at kjærlighet, mot og utholdenhet er hva vi mennesker så ofte mangler for å kunne leve gode liv.
greenblack's review against another edition
adventurous
challenging
dark
medium-paced
- Plot- or character-driven? A mix
- Strong character development? Yes
- Loveable characters? It's complicated
- Diverse cast of characters? No
- Flaws of characters a main focus? Yes
4.5
yonkers86's review against another edition
dark
tense
slow-paced
- Plot- or character-driven? Character
- Strong character development? No
- Loveable characters? No
- Diverse cast of characters? No
- Flaws of characters a main focus? Yes
2.5
still_bummed's review against another edition
dark
emotional
funny
reflective
sad
tense
medium-paced
- Plot- or character-driven? Character
- Strong character development? No
- Loveable characters? No
- Diverse cast of characters? Yes
- Flaws of characters a main focus? Yes
3.5
5/7 ★★★★★☆☆
nazaalopz's review against another edition
3.0
Final predecible, tal vez. Creo que no es la intención de Houellebeq ocultarlo en ningún momento, y no afecta en la historia saber desde un inicio que sin importar las dosis de antidepresivos que Florent ingiera este no cambia.
Me es difícil pensar en la existencia de alguien que se refiere a sí mismo como demasiado simple, y que culpa a la complejidad del mundo. Alguien con tan poco aprecio a sí mismo y a la misma vez tan ególatra.
Paralelamente la historia cae en el romanticismo, a Houellebecq, en mi impresión, le gusta examinar a sus personajes en su camino por el pasillo muerte (muerte que ellos mismos deciden que ya se aproxima) y hacerlos recorrer los momentos en los que fueron felices (o al menos no infelices), analizar las posibilidades de si no hubieran huido del amor por creer que tenían demasiada vida. Ya ahora sin ánimos, ni juventud, ni belleza, se autoinfligen dolor en recrear presentes alternativos.
“Todo estaba claro, sumamente claro, desde el principio, pero no lo tuvimos en cuenta. ¿Cedimos a ilusionarnos de libertad individual, de vida abierta, de posibilidades infinitas?”
Hay páginas que arrancaría y las pegaría en mi pared para leerlas frecuentemente, pensamientos que uno solo puede llegar a tener en situaciones que claramente no he vivido, y espero no vivir. Esas partes hacen que todo lo demás del libro valga la pena, incluso lo misógino. Serotonina da percepción y visión profunda de una persona en depresión aislada.
Me es difícil pensar en la existencia de alguien que se refiere a sí mismo como demasiado simple, y que culpa a la complejidad del mundo. Alguien con tan poco aprecio a sí mismo y a la misma vez tan ególatra.
Paralelamente la historia cae en el romanticismo, a Houellebecq, en mi impresión, le gusta examinar a sus personajes en su camino por el pasillo muerte (muerte que ellos mismos deciden que ya se aproxima) y hacerlos recorrer los momentos en los que fueron felices (o al menos no infelices), analizar las posibilidades de si no hubieran huido del amor por creer que tenían demasiada vida. Ya ahora sin ánimos, ni juventud, ni belleza, se autoinfligen dolor en recrear presentes alternativos.
“Todo estaba claro, sumamente claro, desde el principio, pero no lo tuvimos en cuenta. ¿Cedimos a ilusionarnos de libertad individual, de vida abierta, de posibilidades infinitas?”
Hay páginas que arrancaría y las pegaría en mi pared para leerlas frecuentemente, pensamientos que uno solo puede llegar a tener en situaciones que claramente no he vivido, y espero no vivir. Esas partes hacen que todo lo demás del libro valga la pena, incluso lo misógino. Serotonina da percepción y visión profunda de una persona en depresión aislada.